Da Arne Korsbakken startet i 1976, var badet et lite rom med få valg og enda færre ambisjoner. I dag diskuterer vi tresorter, former, farger, lys og armatur på samme måte som resten av interiøret. Hva skjedde på veien?
I 1976 var badet først og fremst et rom man trengte, ikke et rom man viste frem.
Et baderom fra 1970-tallet - funksjonelt, med langt færre valg i farger, materialer og løsninger enn i dag.
På 70-tallet var badet gjerne lite og ganske enkelt innredet. Servant, toalett og dusj var det viktigste, og valgmulighetene var få.
Badet var mer et rom av nødvendighet. Det var ikke det stedet du viste folk. Da var det gjerne stua som var det store,
sier Arne Korsbakken.
Samme år startet han virksomheten som senere skulle bli Korsbakken Bad, og gjennom femti år har han sett hvordan både produktene og forventningene våre har forandret seg. I dag velger vi møbler etter tresort, armatur etter farge og speil etter form og lys, og forventer at alt skal passe sammen.
Arne Korsbakken med kollegaer foran PC-en - arkivbilde.
Da funksjon var nok
Det vanlige var togrepskraner på servant og i dusj. Termostatbatterier fantes, men var langt mindre utbredt enn i dag, og de tyske alternativene som fantes var dyre. Sortimentene var små, og kundene hadde ikke de mange designvalgene vi tar for gitt nå.
Det var også en helt annen maktbalanse i baderommet.
Det var rørleggeren som bestemte. Og han hadde heller ikke mye valg,
fortalte Arne i intervjuet.
Korsbakken startet blant annet med svenske armaturer. En viktig del av jobben var derfor ikke bare å selge et nytt produkt, men å forklare hvorfor forbrukeren skulle ønske seg det.
I 1977 rykket Korsbakken inn med en helside i Aftenposten. Motivet var en mann som ble skåldet i dusjen, og poenget var å vise forbrukerne hvorfor termostatbatteriet kunne gi en tryggere og mer behagelig dusj.
I dag er det vanskelig å forestille seg at dette trengte en forklaring.
1977: En mann blir skåldet i dusjen og Korsbakken forklarer hvorfor termostatbatteri kunne forandre morgenrutinen.
Så begynte vi å bry oss om hvordan badet så ut
Forandringen kom ikke på én gang. Arne peker på begynnelsen av 2000-tallet som perioden da badet for alvor begynte å få en annen plass i hjemmet. Vi reiste mer, bodde på hoteller og spa og fikk se hvordan bad kunne se ut andre steder. Inspirasjonen utenfra påvirket det vi ønsket oss hjemme, og gradvis sluttet badet å være et rom som bare skulle løse praktiske oppgaver. Det skulle også være fint.
Forskjellen blir ekstra tydelig når Arne ser på hva Korsbakken faktisk har solgt.
For rundt 10-12 år siden var omtrent 90 prosent av baderomsmøblene de solgte hvite.
I dag er hvitt under ti prosent.
Folk tok ikke sjansen,
sier Arne om tiden da hvitt dominerte.
Nå går langt mer av salget i trestruktur og nordiske tresorter. Den mest solgte serien deres har ifølge Arne fronter i finér og håndtak i heltre.
På litt over et tiår har det altså skjedd en stor endring i hva kundene velger.
Fra ett møbel til hundre valg
Trestruktur, varme toner og rene former. Slik ser det mest solgte ut i dag, femti år etter at hvitt var det trygge valget.
Samtidig har baderommet blitt langt mer spesialisert.
Tidligere kunne man snakke om «et baderomsmøbel» som én enhet. Møbel, servant, speil og skap hørte sammen.
I dag er speil en egen kategori. Servanter en annen. Speilskap får egne spesialiserte leverandører. Designene skifter, formene skifter og kunden forventer langt flere valgmuligheter.
Arne forteller at Korsbakken kan bytte ut fire-fem speildesign i løpet av et år, noe som sier mye om hvor raskt trendene på badet endrer seg. Samtidig gjør ikke flere valgmuligheter nødvendigvis selve valget enklere.
Arne beskriver hvordan butikker kunne vise frem 15 kraner, ti toaletter og en lang rekke møbler og være stolte av det enorme utvalget.
Så sto kunden igjen med spørsmålet:
Hva passer egentlig sammen?
Kunden ble fullstendig forvirret. Det stemte dårlig med at folk egentlig ønsket seg en ferdig idé,
sier han.
"Hva slags bad har du?"
Det spørsmålet ble etter hvert viktig for Korsbakken.
For mens kjøkkenet lenge hadde sterke merkevarer, var badet annerledes.
Du kunne fortelle at du hadde kjøpt et Sigdal-, Tvis- eller Norema-kjøkken.
Men hva svarte du hvis noen spurte hvilket bad du hadde?
Dempede farger, naturmaterialer og rolige linjer. Et bad satt sammen for å høre sammen, ikke plukket fra sju fabrikater.
Arnes svar er ganske treffende:
Det visste man ikke. Rørleggeren hadde blandet sju forskjellige fabrikater på det badet. Ingen visste hvilke bad de hadde.
Det er også her mye av grunnlaget ligger for det Korsbakken Bad etter hvert skulle bli.
Tanken var ikke at én fabrikk nødvendigvis skulle lage absolutt alt, men at produktene skulle kunne settes sammen til en helhet. Dusjveggen skal passe til kranen, fargene skal spille sammen og formene skal høre sammen, uten at kunden trenger å være ekspert på hvem som produserer hver enkelt del.
Vi gjør valget enklere,
sier Arne.
Trendene kommer ikke først til Norge
Annonser gjennom flere tiår.
Å vite hva som kommer, har derfor blitt stadig viktigere.
Arne har i mange år reist på messer i Italia for å følge utviklingen tidlig.
Han beskriver en bevegelse der trender gjerne starter sør i Europa, plukkes opp i Nederland og deretter beveger seg videre mot Norden.
Badet påvirkes nå av de samme impulsene som resten av interiøret, enten det gjelder farger, materialer, trestruktur eller form. Det gjør også at utviklingen går raskere enn før. Det holder ikke lenger å finne ett produkt som fungerer og la det stå uendret i sortimentet i årevis, fordi kundene følger langt bedre med på hva som skjer.
Selskapet som måtte starte på nytt
Etter å ha mistet rundt 90 prosent av omsetningen, startet Korsbakken i praksis på nytt - med Damixa som en viktig del av veien videre.
Det har heller ikke vært 50 år med jevn vekst.
I 1990 mistet Korsbakken et agentur som sto for rundt 90 prosent av omsetningen.
Selskapet gikk ikke konkurs, men måtte i praksis bygge opp virksomheten på nytt med andre leverandører.
Jeg har opplevd å bygge opp butikken to ganger. Det har vært den største utfordringen,
sier Arne.
Han bruker ikke mye tid på historien.
Det som derimot går igjen når han forteller om de fem tiårene, er behovet for å være villig til å endre seg.
På 90-tallet hadde Korsbakken en nettportal for forhandlere så tidlig at mange av kundene deres ikke engang hadde internett.
Da noen spurte hvor mange som egentlig brukte løsningen, svarte Arne at det ikke var poenget.
Den dagen de andre begynner å ha nettportal, skal vi ha versjon to eller tre.
Det er en ganske presis beskrivelse av hvordan han har forsøkt å drive selskapet: gjerne litt foran, av og til kanskje for tidlig, men sjelden stående stille.
Nå bygger vi kranen inn i veggen
Når armaturen flyttes inn i veggen, blir uttrykket renere og mer gjennomført - en løsning stadig flere kunder etterspør.
Også i 2026 fortsetter badet å endre seg.
Innbyggingsarmatur er et av områdene Korsbakken opplever sterk vekst innenfor. Kundene ønsker renere uttrykk og færre synlige tekniske elementer.
Samtidig stiller det større krav til montering.
Arne forteller at mange rørleggere fortsatt vil foretrekke en utenpåliggende takdusj. Når armaturen bygges inn i veggen, blir konsekvensene av en eventuell feil annerledes i norske trehus enn i land der det bygges mer i mur.
Derfor jobber Korsbakken med bedre monteringsanvisninger og videoer for å gjøre installasjonen tryggere og enklere.
Men etterspørselen er tydelig.
Kundene vil ha det. Og det fortsetter å vokse,
sier Arne.
Korsbakken-produktene bak 50 år
Korsbakken Home Servantskap
Damixa IRIS XS2 takdusj for innbygging komplett
Korsbakken HORISONT rundt speil med lys (rett underkant)
Korsbakken Garda Universal Speilskap med lampe og underbelysning
Korsbakken Loft Servantskap
Korsbakken Big Høyskap med 1 Dør
Kanskje skal vi også flislegge mindre
Speil med integrert lys har gått fra tilbehør til egen kategori, med design som skiftes ut flere ganger i året.
Når Arne ser fremover, tror han ikke nødvendigvis at den største endringen blir ett bestemt produkt. Det som skiller seg tydeligst ut, er hvor raskt trendene nå skifter.
Han ser også en tendens, uten å hevde at han har tall som dokumenterer den, til at flere vurderer andre overflater enn flis på deler av badet.
Våtsonen kan fortsatt flislegges, mens maling, plater eller mikrosement brukes andre steder.
Store fliser og sterke fargevalg kan gi et fantastisk bad, men når uttrykket først er bygget inn i veggene, blir det også vanskeligere å endre. En malt overflate gir langt større frihet dersom smaken endrer seg noen år senere.
Noe har likevel ikke forandret seg
Badet har blitt et sted for ro - et rom der vi kan koble av.
Etter en lang samtale om alt som er nytt, kommer vi tilbake til det helt grunnleggende.
For hva trenger vi egentlig badet til? På det punktet er ikke 1976 og 2026 så forskjellige. Vi skal fortsatt vaske oss, pusse tennene, gå på toalettet og ha et sted til tingene våre.
Oppbevaring har fulgt badet gjennom hele utviklingen. Fra servantskap og overskap til speilskap, store skuffer, høyskap og dagens speil med integrert lys.
Funksjonene er fortsatt der.
Forskjellen er at vi ikke lenger synes funksjon er nok.
Første rom om morgenen. Det siste om kvelden.
Det første rommet du går inn i når dagen begynner, og det siste du forlater om kvelden.
Badet skal også føles som vårt, og kanskje er det nettopp derfor rommet har fått en annen plass i hverdagen. For mange er det det første rommet vi bruker om morgenen og det siste før vi legger oss.
Arne snakker om Korsbakkens tanke om å gi kunden «en god opplevelse morgen og kveld».
Hvis du kommer inn og tenker at her liker jeg å være, mener han at rommet allerede har gjort noe mer enn å dekke et praktisk behov.
Det er ganske langt fra badet i 1976.
Rommet ingen viste frem.
"Det skal gjøre fysisk vondt"
Men når jeg spør Arne hva han selv er mest stolt av etter 50 år, snakker han overraskende lite om produkter.
Han snakker om medarbeiderne.
Om folk som har jobbet lenge i selskapet. Om kundeservice. Reklamasjoner. Leveranser. Og om å ta det personlig når kunden ikke får det man har lovet.
Hvis en kunde ikke har fått den behandlingen den skal ha, så skal det gjøre fysisk vondt. Det skal være noe som går innover noen.
Den kulturen mener han at selskapet har klart å beholde gjennom 50 år.
Sammen med endringsviljen.
Og kanskje er det først nå, ved jubileet, at størrelsen på det han startet i 1976 blir ordentlig synlig.
Arne forteller at mennesker i dag kan snakke med ham om «Korsbakken» i tredje person, som noe eget og noe som ikke lenger bare handler om personen som startet selskapet. Det liker han.
Da har man bygget noe som er mye større enn en selv. Og som kan tas videre.
Femti år etter starten er nesten alt rundt det norske badet forandret – utvalget, fargene, formene, teknologien, hvem som påvirker valgene våre og hva vi forventer av rommet.
Vannet skal fortsatt inn og ut.
Resten har vi gjort ganske mye med.
Ps: Korsbakken-kampanje i oktober
Akkurat nå får du opptil 25 % rabatt på Korsbakken Bad. Dette er årets siste kampanje fra Korsbakken.
